Mamma, Lise har ikke ryddet opp etter seg!

«Martin har ikke gjort leksene sine, selv om du sa at han skulle gjøre dem! Silje tok den siste kjeksen! Thomas slo Sander i friminuttet! Leah kastet terningen to ganger, hun følger ikke reglene!» Sladring er ingen attraktiv egenskap, men er dessverre ganske utbredt blant våre barn. Vi voksne sier om og om igjen: «Det er ikke greit å sladre!», som oftest uten at det hjelper noe. Utfordringen vår er at når barna først sladrer til oss reagerer vi ofte med å straffe den som har gjort udåden, men da viser det seg at barna ofte bare blir enda mer ivrige til å «ta» andre for feil de gjør. Eller vi kan si at vi ikke vil at de sladrer og ikke er interessert i det de har å fortelle, men da får vi kanskje i retur at vi er urettferdige og barna begynner å krangle enda mer. Det virker som om ingen av disse løsningene egentlig fungerer. Hva er det egentlig som er årsaken til at barn er så «glad» i å sladre? For noen er det nok den makten de får når de kan fortelle om noe galt broren eller søsteren har gjort, for deretter å nyte at hun/han blir straffet. F.eks, kan det å sladre være den eneste måten den minste i søskenflokken kan «ta igjen» på de eldre. For andre er det kanskje gleden av å hjelpe til. I skolen, for eksempel, snakker vi mye om regler og viktigheten av å følge dem, men vi blir irriterte når noen hjelper oss å følge dem opp ved å alltid fortelle hvem som ikke følger reglene. Det må være litt forvirrende for barna. Jeg vil ikke at barna mine skal sladre på hverandre, men i stedet være på «samme lag». På den annen side blir det litt hyklersk hvis jeg setter grenser og ikke følger dem opp. I tillegg vil jeg absolutt ikke at barna skal være redde for å «sladre» hvis det faktisk er noe farlig som skjer. Problemet er at jeg absolutt ikke er interessert i, verken som mamma eller lærer, å høre om hvert minste regelbrudd. Dilemma! Så hva kan vi gjøre? I «Hvordan snakke» metodene av Faber og Mazlish, er det alltid fokus på å møte barns følelser og unngå straff, men ha fokus på hvordan barnet kan motiveres til å i stedet følge reglene neste gang. Siden litt av motivasjonen til å sladre, spesielt mellom søsken, er det å se broren eller søsteren bli straffet, kan en metode være å fjerne straffen fra denne ligningen. Hvis et barn føler seg forulempet av et annet, kan vi i stedet fokusere på å møte følelsene til den sårede parten uten å kjefte på gjerningsmannen:

Tindra: «Mamma, Tilde kløp meg i armen!» 

Mor:    «Uff da, det likte du ikke. Vis meg hvor du ble kløpet. Skal jeg blåse, eller hjelper det kanskje bedre med et kyss?»

For å minne om regelen, kan du i tillegg gi informasjon ved å si:

Mor:    «Tilde, armen til Tindra gjør vondt etter det klypet. Hun liker ikke å bli kløpet. Ikke et bitte, lite klyp, engang!»

  Hvis et barn sladrer på en annen for å bryte en regel, kan du repetere regelen og vise at du har full tillit til at de vil følge regelen i fremtiden:

Tilde:   «Mamma, Thomas prøver å tenne opp i peisen!»

Mor:    «Oj, jeg kan se at du blir litt redd for at det kan skje noe når Thomas bruker fyrstikker uten at en voksen er til stede. Kan dere begge to finne en løsning som gjør at vi husker å alltid ha en voksen med når peisen skal tennes? Kanskje skrive en huskelapp, eller lage en tegning som kan henges ved siden av peisen? Har dere kanskje flere ideer?»

  Vi kan også hjelpe regelbryteren til å gjøre opp for seg:

Thomas: «Pappa, Tilde har gått inn med sølete sko, enda hun vet at det ikke er lov, og nå har teppet blitt møkkete!»

Far: «Oj da, sølete sko på teppet. La oss banke teppet utendørs for å få vekk sanda. Tilde, her er støvsugeren også slik at vi får vekk sanda på gulvet også....   Å, du fikk vekk alt!»

Hvis vi ignorerer «sladreren» eller ikke er interessert i det hun kan fortelle, vil hun mest sannsynlig bli forvirret og frustrert og kan tenke: «Hvorfor er denne regelen plutselig ikke viktig lenger?» Hvis vi derimot møter hennes følelser og adresserer problemet, vil hun roe seg ned. Hvis vi i tillegg ikke straffer gjerningsmannen, fjerner vi dermed insentivet for å sladre kun for å få gleden av makt. Dette vil nok ta meg litt tid å lære, men tenk om barna våre kan slutte med å sladre for kun å få hevn! Lykke til, alle sammen, og gi meg gjerne tilbakemelding på om dere får det til!   Ønsker du å lære mer om hvordan du kan få barna dine til å samarbeide med deg? For mer informasjon om kurset "Hvordan snakke så barn lytter", klikk her. Barnepraten har også kurset: "Søsken uten rivalisering". For mer informasjon, klikk her.