Nyeste Blogginnlegg

«Siw, har du tenkt å gå sånn? Du ser ut som en låvedør bakfra» konstaterte min far en kveld jeg var på vei ut døra på midten av 80-tallet.

Jeg hadde fått meg en ny Levis selebukse, og som moten tilsa på den tiden, skulle den være uten belte i livet. Jeg husker at jeg var så stolt og syntes jeg var så fin – helt til jeg hørte pappa sin kommentar.

Dette bygger ikke gode relasjoner.

Relasjonen mellom min far og meg har dessverre aldri vært den beste. Det å stadig bli møtt med kritikk gir ikke gr…

Hvordan var egentlig livet før barna?

Det er nesten så jeg ikke klarer å huske det. Jeg tenker, sånn i etterpåklokskapens lys, at det må ha vært ganske fritt og ansvarsløst? 

Tror nok ikke jeg følte det slik da, men jeg må innrømme at det å kun ha ansvar for seg selv, høres utrolig befriende og deilig ut.

Mannen min og jeg reiste mye og hadde hobbyer, men jeg klarer ikke helt å forstå hva vi brukte all fritiden til? Vi må jo ha hatt sinnssykt mye tid?

Så kom barna. Først Storm og ca 3 år se…

"Av og til liker jeg lillesøster, men av og til hater jeg henne! Jeg trenger hjelp med følelsene mine!"

Igjen ser mamma at jeg klyper og sparker lillesøster. Jeg ser mamma er sjokkert og sint på meg, og jeg skammer meg fordi jeg vet at det jeg gjør er galt. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre!

Jeg er så forvirra fordi jeg har så forskjellige følelser inni meg! Av og til koser jeg meg med lillesøster og synes det er kjempegøy å leke med henne!

Andre ganger har jeg bare lyst at hun skal b…

Vi skal jo være rolige og fornuftige

Det er mange som mener at det å være sint, heve stemmen og kjefte på barn ikke er greit. De mener at barn er for sarte til å tåle slike reaksjoner.

I foreldrebøker ser jeg sjelden referert noe om foreldres sinne, og i lærerutdanningen blir det heller ikke snakket om hva man skal gjøre som lærer, hvis man blir sint. Det virker som om det er litt tabu å snakke om.

Vi foreldre skal være fornuftige og ansvarlige, og det innebærer tydeligvis ikke å bli sint.

Har du begynt å jobbe med å møte følelsene til barnet ditt? Du prøver å sette deg inn i hva hun føler og hva som kan være årsaken til at hun er så opprørt.

Du formulerer setninger som skal hjelpe henne til å selv å forstå hva hun føler og hvorfor hun føler som hun gjør.

Du speiler følelsene hennes med kroppsspråk og stemmen:

«Oj, nå ser du sint ut! Jeg skjønner at du synes det var skikkelig urettferdig at du ikke fikk den kjeksen som du hadde så lyst på,...!» 

Problemet er at vi er redde …

«Martin har ikke gjort leksene sine, selv om du sa at han skulle gjøre dem! Silje tok den siste kjeksen! Thomas slo Sander i friminuttet! Leah kastet terningen to ganger, hun følger ikke reglene!» Sladring er ingen attraktiv egenskap, men er dessverre ganske utbredt blant våre barn. Vi voksne sier om og om igjen: «Det er ikke greit å sladre!», som oftest uten at det hjelper noe. Utfordringen vår er at når barna først sladrer til oss reagerer vi ofte med å straffe den som har gjort udåden, men d…

Vi har vel alle opplevd at barna våre både hører og ikke hører etter når vi ber dem om noe.

Selv om vi har laget avtaler eller det er ting de vet at de må gjøre hver dag, er det ofte ting rett og slett ikke blir gjort. Resultatet er at vi bruker masse tid på å mase, bli sure og krangle med barna.

Hvorfor blir det egentlig sånn? Hva kan vi gjøre for at de så ofte som mulig skal gjøre det vi ber om?

En gruppe med skolebarn ble spurt hvorfor de noen ganger ikke hørte på foreldrene sine. Her …

For mange, mange år siden var jeg på et foredrag som jeg aldri kommer til å glemme.

Det var en del av et seminar om «Hvordan håndtere vanskelige personer», og det første foredraget ble holdt av en sprudlende nordlending. Jeg husker ikke hva det handlet om, men jeg husker hun var veldig fargerik og vi lo mye.

Deretter var det lunsj, en tung, deilig hotellunsj, som gjorde at døsigheten banket på døra i det øyeblikket jeg satte meg på plass i salen igjen. Jeg husker en eldre, alvorlig herre i mør…

Vi skulle ha besøk og jeg hadde blant annet kjøpt noen litt eksklusive sjokolader som jeg skulle servere.

Barna vet veldig godt at de ikke skal ta noe uten å spørre, men da jeg kom hjem så jeg sønnen med sjokolade rundt munnen.

Jeg spurte: «Har du tatt sjokoladen som lå på benken?», men han sa: «Nei! Jeg har ikke tatt noen ting!».

«Du vet at du må fortelle sannheten. Vi vil ikke ha en løgner i familien!» «Jammen, jeg har jo ikke tatt noe sjokolade!».  Han ble veldig opprørt, men nektet fremd…

Klokka er 07.00. Du er ferdig på badet og vekker barna som skal i barnehagen og på skolen. Du vet at den neste timen blir slitsom, med mye masing og sutring: «Nå må dere stå opp! Ta på dere klærne, nei, det klarer du selv. Ikke ta på deg skjørt, det er kaldt i dag. Finn to like sokker, er du snill. Nå må dere komme og spise frokost! Ikke søl på bordet! Drikk opp melken din! Tygg litt raskere unger, tiden flyr! Sett det møkkete serviset inn i oppvaskmaskinen. Takk for hjelpen. Opp på badet og pus…