Hvordan roe ned opprørte barn?

Barn har ofte en voldsom måte å uttrykke sine følelser på. Det er gjerne både fysisk og høylytt.

Som voksne med ansvar for disse barna har vi selvfølgelig et ønske om å skjerme barna for smerte, skuffelser og andre vonde følelser.

Dette medfører ofte at når barnet er opprørt, trøster vi ved å komme med velmenende råd, prøver å gjøre hendelsen mindre viktig, eller avleder med noe mer hyggelig. Selvfølgelig alt i beste mening.

Nedenfor er et eksempel på et typisk respons fra en voksen som møter et opprørt barn  

Alternativ 1:

Barnet:          (kommer inn og er fryktelig opprørt)

Forelder:        Hva er det som har skjedd?

Barnet:           Marie skal flytte og hun er den aller beste vennen min!

Forelder:        Ååå, vennen min, ikke vær lei deg. Det går nok bra, du har jo flere venner!

Kom så tar vi oss en is, så kan du kanskje besøke Tuva i morgen?

Barnet:           Jeg vil ikke ha en is. Du skjønner ingenting!

(Løper inn på rommet og smeller igjen døra)

Med denne måten å respondere på kan barnet bli usikker på sine egne følelser. 

De møter ingen forståelse og blir ofte enda mer opprørte, eller de bare gjemmer følelsene sine inni seg. Problemet er da at følelser vil ikke bli borte hvis vi bare gjemmer dem. De vil sannsynligvis komme frem en annen gang, og enda kraftigere! 

Et annet alternativ til denne situasjonen er å møte følelsene til barnet.  

Alternativ 2:

Barnet              (kommer inn og er fryktelig opprørt)

Forelder:           "Hei vennen, du ser veldig opprørt ut!"

Barnet:              "Marie skal flytte og hun er den aller beste vennen min!"

Forelder:           "Ååå, så trist! Jeg hører du er ordentlig lei deg."

Barnet:              "Hun skal flytte allerede neste uke!"

Forelder:            "Du føler at dette skjer veldig raskt."

Barnet:               "Ja, jeg visste at de skulle flytte, men ikke allerede nå!"

Forelder:            "Du er redd for å føle deg alene."

Barnet:               "Ja. – "

Det er så viktig at barnet får kjenne på følelsene sine. 

Vi voksne kan hjelpe til med å beskrive følelsene, slik at barnet føler seg forstått, i tillegg til at de lærer seg et "følelsesvokabular"  som de kan bruke ved en senere anledning.

Det er viktig å kun beskrive følelsene, ikke stille spørsmål, ikke komme med råd, ikke vise forståelse for den andre parten, korrigere en uønsket handling, etc.

Grave etter sannheten eller lære riktig oppførsel kan man evt. gjøre etter at vi har vist at vi har forstått følelsene til barnet, og barnet er roet ned. 

Det kan ta et par minutter, eller en halv time. Det viktigste er at barnet får den tiden det tar og at hun føler seg sett, forstått og viktig. 

Nå barnet er roet ned er det også viktig å fortelle at dette kommer til å gå bra. At hun har flere venner og at selvom hun ikke kommer til å glemme vennen sin, så er det helt greit å leke med andre. 

Ved å møte følelsene på denne måten viser det seg ofte at hele situasjonen avvæpnes mye raskere, og barnet går raskt videre til en annen aktivitet.

Nesten litt magisk, faktisk!  

Har du lyst på mer inspirasjon?

>>>  KLIKK HER FOR NYHETSBREV  <<<

(Du får også minikurset "3 trinn til å gi ditt barn god selvfølelse" helt GRATIS!")