Kan vi rose feil?

Det er viktig å rose barn (og voksne), ha fokus på det positive og overse det negative.

Dette har vel de aller fleste hørt før - og vi roser. "Så flink du er!", "Den var utrolig flott!" "Du er den beste til å ..." "For en fantastisk fin tegning!", "Takk, du er alltid så snill!"

Vi roser til vi blir blå i ansiktet, men det virker av og til som om barnet blir mer usikker og unnvikende når vi roser dem.

Da prøver vi å bekrefte rosen ved å gjøre den enda sterkere, mens barna bare blir enda mer usikre og kan si ting som "nei, du mener det ikke", "er du sikker på at du liker den?" og ikke viser noen entusiasme for den positive tilbakemeldingen de fikk.

Tenk bare på hvordan det er med oss voksne. Mange av oss er eksperter i å nedvurdere rosen vi mottar.

Du skal i et møte og har akkurat skiftet fra en gammel olabukse og en genser til et nytt antrekk. En møtedeltager sier: "Du er alltid så flott kledd!"  (Hmm, hun skulle sett meg tidligere i dag...)

Du skal få besøk til middag, men har det veldig travelt. Middagen blir en kremet kyllingsuppe fra pose med noen kyllingbiter fra middagen dagen før...  Gjesten er kjempefornøyd og sier: "Du er jammen en god kokk!" (Virkelig? Du er jammen ikke kresen...)

Hvordan skal man i så fall rose for at de andre skal ta det til seg?

Beskrive det vi ser og/eller si hva vi føler - UTEN Å EVALUERE!  

Ok, men hvordan gjør vi det?

I de eksemplene jeg skrev ovenfor kan gjesten kanskje si: "Det smakte så godt med kyllingbitene i suppa", mens møtedeltageren kunne sagt: "Den jakka satt fint på deg, og fargen passer så godt til håret ditt!"

Det er vanlig å si om voksne at vi er så dårlige til å ta imot ros. Når jeg tenker etter, er det kanskje riktigere å si at vi er så dårlige til å gi ros...?

En detaljert faktabeskrivelse og evt. dine egne følelser er det ingen som kan benekte. Det er kun fakta og bekrefter barnets handlinger uten vår dom eller godkjenning. Det er spesifikt og målbart.

Det er enkelt, men likevel så vanskelig når vi er vant til å rose våre barn ved å evaluere dem.

Noen eksempler på å rose barn:

Ros er en effektiv måte å bygge barns (og voksnes) selvfølelse på - så lenge man gjør det "riktig".

Når sønnen min rydder rommet sitt, ville jeg tidligere sagt: "Så fint det er her! Du er så flink til å rydde!". Kanskje han ville tenkt: "Nei, jeg er ikke såå flink. Det var noen av tingene jeg bare dyttet inn i skapet..."

Nå kan jeg heller si: "Jeg ser bøkene står ryddig i hylla, det ligger ingenting på gulvet og senga er redd opp. Jeg får en skikkelig god følelse av å være på rommet ditt!".

Da kanskje han tenker: "Ja, jeg er jammen flink til å rydde rommet!"

Dermed evaluerer han seg selv - og DET bygger selvfølelse som ingenting annet!  

Datteren min lager en tegning til meg, og før ville jeg sannsynligvis sagt: "Så flott tegning! Du er kjempeflink!".

Hun blir sikkert glad for de positive ordene der og da, men kan også tenke: "Hvordan kan jeg slå fantastisk? Da er det like greit at jeg ikke tegner en til."

I stedet kan jeg si: "Der er det en stor, gul sol, røde blomster, et hus som er malt i favorittfargen min, og ei jente som bader. Denne tegningen gir meg en skikkelig sommerfølelse!".

Sjansen er større for at hun da vil si "Ja, jeg skal tegne en til!", mens hun kanskje tenker: "Jeg er flink til å tegne sommertegninger!"

Det har tatt tid å lære meg å gi tilbakemeldinger til barna mine på denne måten.

Ofte klarer jeg å beskrive situasjonen, men plutselig slenger jeg på en liten evaluering til slutt - "Bra jobba!" eller "Så flott!", og biter meg selv i leppa.

Ja ja, det er bare å fortsette treningen...

Vil du ha minikurset "3 trinn til å bygge barnas selvfølelse" helt gratis?  

Klikk her og registrer deg!